Barn og unges tilgang på sosiale medier strammes inn

Nyhetsartikkel - Cathrine Northug

Til tross for at KrFs forslag om datareguleringer for barn og unge nylig ble nedstemt, fortsetter diskusjonen i inn- og utland om hvordan EUs dataregler skal kopieres. Sentralt står spørsmålet om hvordan å verifisere alder på internettbrukere uten at det går på bekostning av personvernet.

KrFs lovforslag om innlogging med BankID for å verifisere alder ble møtt med skepsis. Illustrasjon: Anne Line Fjeldstad / PRESSET.

Diskusjonene har pågått siden EU i 2018 vedtok regler for å bedre beskytte barn og unge på nett. I flere land står derfor lovforslag- og vedtak nå på trappene. Kjernen i diskusjonen ser ut til å være hvordan å beskytte barn og unge, samtidig som å ivareta retten til personvern. Derfor meldte KrF sin interesse i juni 2023 med det nevnte lovforslaget.

Enstemmig nedstemt

KrF sitt forslag om verifiserbar aldergrense ble som sagt enstemmig nedstemt på Stortinget, skriver organisasjonen Barnevakten, og endte opp med liten støtte i familie- og kulturkomiteen. Likevel ble en brøkdel av forslaget stemt gjennom, hvor flere av punktene i forslaget er allerede under lupen.

Da Stortinget stemte over KrFs forslag 5.mars 2024, ble ikke forslag om aldersgrenser tatt med videre. Når det gjelder punktet om atferdsbasert markedsføring rettet mot barn kommenterer statsråd Kjersti Toppe at regjeringen allerede har tatt stilling til dette, hvor det vil være en del av norsk lovtekst.

Halvparten av barn mellom 9 og 11 år bruker sosiale medier, ifølge en rapport fra Medietilsynet.
Illustrasjon: Study” av Irene Falgueras / blush.

De tre forslagene fra Kristelig Folkeparti var:

  • Minste aldersgrense på 13 år i sosiale medier, som skal verifiseres skikkelig i innloggingen (BankID eller lignende).

  • Unge under 16 år må ha foreldresamtykke for å bruke sosiale medier. Foreldre må samtykke via BankID eller tilsvarende.

  • Sosiale medier skal ikke bruke persondata for å rette innhold eller reklame mot barn.

Kilde: barnevakten.no

Innlogging med BankID møter motstand

I forslaget som KrF fremmet, var komiteen og enkelte institusjoner imot KrFs forslag om innlogging med BankID som en måte å verifisere aldersgrensen. Grunnen til deres motstand er at det “kan gjøre det vanskeligere å være anonym på nett, og dermed få negative konsekvenser for barn og unge”, skriver de i innstillingen fra 13. februar 2024.

Videre støtter komiteen KrFs intensjon, men mener også at “det vil være enkelt å omgå et slikt regelverk gjennom å bruke andres BankID, eller ved å flytte seg over til plattformer som ikke bruker slik innlogging.”

Løsningen, ifølge komiteen, “ligger i regulering av de store tech-plattformene, gjennom å stille krav til disse”, og viser til at regjeringen snart vil legge fram EUs nye forordning til digital tjenester (DSA).

DSA har siden 17. februar blitt håndhevet i Norge.

Fra EU og ut

Hvordan loven skal se ut for barn og unge er ikke bare et tema i Norge. Det er nettopp EUs regelverk om deling og bruk av data som har satt i gang det store arbeidet verden over. Hvordan dette vil se ut vil variere fra land til land.

Selv om aldersgrensen i Norge på sosiale medier er 13 år (EUs nedre aldersgrense), viser Medietilsynets rapport at halvparten av barn mellom 9 og 11 år er på sosial medier. Et betenkelig spørsmål er dermed hvordan barna selv opplever deres muligheter og begrensinger når datareguleringer nå diskuteres og strammes inn.

I debatten skisserer Teknologirådets Hanne Sofie Lindahl et av de sentrale spørsmålene: Hvordan kan vi verifisere alder på internettbrukere, uten at det går på bekostning av personvernet?

Ansiktsgjenkjenning - IN or OUT?

Tyskland og USA har tatt ibruk former for ansiktsgjenkjenning for å verifisere alder, men teknologien er omstridt.
Foto: Andres Siimon / Unsplash

Lindahl referer til hvordan land forholder seg til spørsmålet ulikt: I Tyskland er ansiktsgjenkjenningsverktøy godkjent for verifisering av alder. I USA er det ikke alderen på barnet som verifiseres med ansiktsgjenkjenning, men alderen på de voksne som gir tillatelse til å bruke en tjeneste med aldersgrense. Hun refererer videre til flere land:

«I Frankrike er skepsisen til bruken av slike verktøy større, av hensyn til både personvern og anonymitet. Ifølge det franske datatilsynet CNIL finnes det ikke per i dag verktøy som er gode nok for å verifisere alder i tråd med gjeldende personvernstandarder. I Danmark har et regjeringsnedsatt ekspertutvalg foreslått å innføre strengere krav til aldersverifisering, men de tekniske løsningene må utvikles, og ikke minst reguleres.»

Ansiktsgjenkjenning er en teknologi som imidlertid er omstridt av flere grunner, skriver Lindahl:

«Verifisering av alder kan innebære at barn og unge må dele mer persondata med store teknologiselskaper, for eksempel adresse, bankkort-informasjon eller andre personalia. Jo mer avansert verifisering, desto mer data må deles, og det kan gå på bekostning av personvernet. Det kan også være mulig å omgå krav til verifisering ved å bruke VPN, eller bruke noen andre sitt ansikt til ansiktsgjenkjenning.»

«Sosiale medier kan være et pustehull»

På spørsmålet om hvordan å innføre effektive og etiske måter å verifisere barnets alder, svarte KrF med BankID. Som nevnt, ble forslaget stemt ned og møtt med flere reaksjoner i form av høringssvar fra Forbrukerrådet, Hyperion, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Redd Barna, stiftelsen Barnevakten og Teknologirådet.

Organisasjonen Barnevakten oppsummerer på sine hjemmesider hvilke argumenter som ble brukt under debatten i Stortinget:

«I debatten var et av argumentene for å ikke ha for streng aldersgrense og pålogging i sosiale medier, at enkelte barn blir utsatt for sosial kontroll, og at sosiale medier kan være et pustehull uten innblanding fra foreldre. Et annet argument var at det i dag finnes svært få digitale ID-løsninger for barn 13 og 18 år.»

Statsråd tar imot EUs regler med åpne armer

Statsråd Kjersti Toppe sa videre under debatten i Stortinget hva som gjør det vanskelig å være bastant når det kommer til de riktige avgjørelsene:

«Det kunne ha vore veldig enkelt å setja klare aldersgrenser, og så gjorde vi berre det, men det er nokre atterhald, og det er nokre vurderingar, særleg rundt barn sin eigen rett til personvern og til å vera sjølvstendige individ – og òg faktisk med tanke på foreldrekontroll, som vi òg må ta omsyn til. (…) Vi må jobba internasjonalt, for det er ikkje rett, eller det vert ikkje bra, viss Noreg berre har nokon særeigne reglar. Det er ikkje så ofte eg snakkar positivt om EU, men det som er bra i EU, tar vi imot med opne armar.»