Artikkel – Lene M. Haugen

Hun er svensk, 16 år og en av verdens mest kjente klimaaktivister. Greta Thunberg har blitt verdenskjent med sin «skolstrejk för klimatet». Hun startet i 2018 som bare en vanlig tenåring, og har på kort tid rukket å bli av en tiårets største stemmer.

Et barn med en voksen stemme

De fleste kan historien til Thunberg, en svensk ungdom med Aspergers syndrom som ble kjent i 2018 da hun valgte å sette seg alene utenfor det svenske parlamentet med en plakat for å streike for klimaet. Greta ble starten på en stor skolestreik, der fredag ble ukas streikedag. Hun var inspirert av amerikanske «march for our lifes» som var en stor protest mot den omstridte våpenloven i USA. Det spesielle med denne protesten var dens evne til å samle de unge, og klimastreiken har fått samme effekt. De unge samles tydelig i gatene, men også som en klimabevegelse på nett. Klimastreiken har fått barn fra hele verden til å engasjere seg i klima, og Greta har for mange blitt et forbilde. Greta sier at hun tror de unge bryr seg mer akkurat fordi de vil bli mer direkte påvirket av store klimaendringer.

I år kåret TIME henne til “årets person”. Kåringen går til den personen som har satt mest preg på året som gikk. Greta Thunberg er både den yngste som får æren, og den første svensken. Hun får prisen “for å slå alarm rundt menneskehetens rovdyraktige forhold til vårt eneste hjem, for at hun tar med en stemme som overgår bakgrunn og grenser inn i en splittet verden, for at hun viser oss alle hvordan det kan se ut når en ny generasjon leder an,” skriver TIME-redaktør Edward Felsenthal.

Den svenske jenta har vokst til å bli et ikon i klimakampen. Hennes alder er noe som gjør henne til en sensasjon, hun er for mange fremtidens store stemme. Dette er nok en del av hvorfor hun har nådd så langt. For det å se et barn være så direkte som Greta er noe media er interessert i å dekke. Hun får tilhengere fordi hun greier å vekke følelser i oss. Hun er et barn med et viktig budskap, og hennes alder gir oss mye mer medfølelse enn for en voksen med samme budskap. Når hun taler fyller hun munnen sin med store ord, og er veldig presis i formuleringen av sitt budskap, som gjør henne lett å respektere. Det er klart jenta får hjelp med sine taler, men hun virker så veldig overbevist i sin klimakamp at det er mer enn hennes ord som har en effekt på hennes troverdighet. Thunberg påpeker selv at det er viktig at vi hører på forskerne, det er der hun henter sitt grunnlag for klimakamp.

«Skolstrejk för klimatet»

Skolestreiken Thunberg startet kom ikke fra et ønske om opprør, men er en bevegelse der skoleelever kan vise hvor viktig miljøet er for deres fremtid. Det er for mange et lett regnestykke, uten noe jord å leve på er det ingen poeng i å bruke sin tid på skole. Slike enkle men høyt logiske budskap er noe som gjør det lett for alle å delta i slike klimastreiker. At så mange barn står opp for deres planet har virket som inspirasjon for alle aldere. Det har ført til at flere voksne har blitt engasjert i klimasaken, og er å finne i skolestreik for klima.

Klima og miljøutfordringer, som PRESSET. skrev om i forrige temanummer, har vært noe som har preget det siste tiåret i større grad enn før. Med økende temperaturer og mer ekstremvær er det noe jorden vår har fått føle på. Forskning på endringene viser at det går fortere enn noensinne. Mange har store negative følelser knyttet til ordet klima, og lenge har det for mange føltes umulig å bidra. I lys av dette er det klart at Greta Thunberg har blitt en rollemodell vi har behov for, unge som voksne. Selv om Gretas budskap ikke er det mest positive, står hun opp for miljøet på en slik måte som vi vil følge med på.

Screenshot fra Twitter (@realDonaldTrump)

Trump lar seg provosere

Greta Thunbergs storhet har gitt henne mange muligheter, men har også ført til mange negative reaksjoner. Den svenske jenta har blant annet fått den amerikanske presidenten Donald Trump til å reagere. Greta er en direkte og provoserende aktivist, og pynter ikke på klimakrisen.

Da hun talte til verdensledere i FN’s hovedkvarter tok Trump til Twitter for å komme med sin kommentar. Det er lite tiltro til at dette er en hyllest, tvert imot virker det som om presidenten gjør narr av den 16 år gamle aktivisten. Det tok dog ikke lang tid før det kom motsvar fra Thunberg. Dette fikk internettet til å koke, og hun hylles for sin respons på den noe snedige kommentaren. Greta sin Twitter-bio ble nemlig endret til de noe ironiske ordene han valgte å omtale henne med. Slikt gir henne oppmerksomhet på sosiale medier.

I forbindelse med TIME-kåringen langet Trump ut mot Thunberg igjen. Presidenten ba henne jobbe med “Anger Management”, oppfordret henne til å slappe av og se en god gammeldags film med en venn. Nok en gang var Thunberg rask med å snu Trumps utsagn til sin fordel. Nå lyder Twitter-bioen hennes: “A teenager working on her anger management problem. Currently chilling and watching a good old fashioned movie with a friend.”

Veien videre

Greta har nå valgt å ikke gå på skole for å drive med aktivisme. Hun er blitt såpass stor at det har ført til noe som kalles «The Greta Thunberg effect» . Dette går ut på at Thunberg har fått folk til å velge mer miljøvennlig, at hun har hatt en effekt på folket. At hun er en av tiårets store stemmer er klart, og jeg tviler på at hun kommer til å bli borte fra nyhetsbildet med det første. Det blir uansett spennende å følge med på hvor den store stemmen hennes tar henne.

Thunberg-effekten